Ivan hadde i år tatt med et godt utvalg av sine Meir-akevitter i tillegg til sin Meir Botaniske Gin som i juni ble kåret til verdens beste klassiske Gin! Og, som i fjor, hadde Hoang & co på Lee’s sørget for ulike smakebiter av mat som passet det som til enhver tid ble servert i ulike glass.
Det var god stemning fra første smak av mat og drikke, og Ivan underholdt med Akevitt- og Gin-historie i kombinasjon med en rekke gode cocktails og tradisjonelle fatmodnede akevitter. Ivan holdt det gående i mer enn to og en halv time. Fantastisk!
Her en oversikt over de Cocktails som ble servert, samt med tilhørende småmat. For hvert enkelt Meir-produkt er det en lenke til vinmonopolets side for detaljert informasjon:
Foreningen til akevittens fremme har igjen vært heldige å få Masterblender Ivan Abrahamsen fra Meir Destillery til å ta turen til Svelvik. Arrangementet vil som i 2025 gjennomføres i et samarbeid med Lee’s.
I år vil det være fokus på akevitt i cocktails i tillegg til klassisk akevitt. Det vil også bli servert Meir Botanisk Gin, som i juni ble kåret til verdens beste klassiske gin! Som i fjor vil det bli servert småretter/snacks til de ulike drikker som serveres.
Hva er vel mer naturlig en onsdag i mars, enn å samle foreningens medlemmer til en akevittfagdag ved Atlungstad – ved Mjøsas bredd! Avtalen var på forhånd gjort med Romain Jourdan og Halvor Heuch. Foreningen hadde kostet på seg buss og sjåfør for å sikre seg at alle medlemmer kunne få maksimalt ut av fagdagen!
Foreningens medlemmer ble tatt imot med nydelig lunsj i restauranten. Siden «Foreningen til akevittens fremme» har enkelte nye medlemmer som ikke tidligere har vært på Atlungstad fikk vi en flott omvisning i hele anlegget etter lunsj – fra poteter til nyyyydelig akevitt. Deretter var det tid for å prøvesmake foreningens egen akevitt inne kjelleren – i tapperiet. Det var en unison enighet om at denne akevitten tegner til å bli foreningens beste, når den tappes i januar 2029 – i forbindelse med vårt 40 årsjubileum.
Halvor holdt – som vanlig – glimrende orientering underveis gjennom anlegget. I tillegg fikk medlemmene smake på akevitt fra det fat som Halvor fikk i forbindelse med sin 60 årsdag – tilbake i 2005. Sterk, mye smak, og – naturligvis – preg av å ha ligget svært mange år på fat. Men, som Halvor sa, en utmerket tilsats i ulike akevitter. Foreningen retter en stor stor takk til Atlungstad ved Romain og Halvor for å ta imot foreningens medlemmer på en så god måte, og for å ta vare på foreningens fat!
Medlemmer fra «Foreningen til akevittens fremme» er svært fornøyd med modning av neste tapping (2029)Foreningens eget fat som med Halvors uvurderlige bistand har modnet våre tappinger i 1999, 2002, 2009, 2014, 2019 og 2024. Vi ser nå frem til 2029!Atlungstad – ved Mjøsas breddBerulvsens gave til Halvor H ble benyttet for å hente opp edle dråper fra eget fatLasse henter opp foreningens edle dråper for prøvesmakRomain med godsaker fra AtlungstadFaglig påfyll både i glass og i ordForeningens akevitt er på plass!Godt brennevin gjør seg ikke selv!Edle dråper fra originale gamle resepterFørst småskala, før full produksjonViktig med medlemmenes signatur på foreningens fatViktig med medlemmenes signatur på foreningens fatViktig med medlemmenes signatur på foreningens fatPrøvesmaker akevitt fra eget fat. Andaktige:)Utvalg samlet over tid IUtvalg samlet over tid IIUtvalg samlet over tid III
Stor takk til Ivan Abrahamsen fra Meir distillery for et fantastisk foredrag denne kvelden! 34 deltakere fikk høre akevitthistorie tilbake til Eske Billes tid, men – selvsagt – med hovedvekt på utviklingen de siste 10-årene. Ivan skapte stort engasjement med sitt foredrag, og tilhørende smaksprøver. Arrangementet ble gjennomført i et samarbeid med Lee’s i Svelvik, i flotte lokaler og med nydelig småmat servert av Hoang.
Hoang Lee hadde sørget for småmat tilpasset de seks ulike akevitter som ble servert, og superlativene satt løst blant gjenstene etter smak av nydelige akevitter med tilhørende småmat.
Her en oversikt over de akevitter og tilhørende småmat som ble servert. Følg lenke fra de enkelte akevitter for omtale:
Eksklusiv drikk – har du smakt Svelvikstrømmens Aquavit?
EGET FAT: Siden 2009 har Svelvikstrømmens Aquavit fått godgjøre seg på foreningens eget eikefat mellom hver tapping. Neste gang blir i 2029. Disse edle dråpene havner bare på flaske hvert femte år og er ikke i ordinært salg. Foto: Privat
Svaret er sannsynligvis nei. Disse edle dråpene er forbeholdt de 22 svelvikingene som er medlemmer av Foreningen til akevittens fremme.
– De fleste har smakt Gin Tonic, men visste du at det er vel så godt med Akevitt tonic, spør Åsmund Berg Nilsen, som har vært med i Foreningen til akevittens fremme i drøyt 10 år.
Medlemmene deler en felles lidenskap for akevitt, jobber for å spre informasjon om akevitt – og siden 1999 har de fått laget en helt egen svelvikversjon av den sterke drikken.
Foreningen ble stiftet 13. januar 1989, og er med det landets nest eldste akevittforening. Bare Throndhjems Aquavit Club, dannet i 1988, var tidligere ute.
– Dette handler egentlig om et lite stykke norsk kultur. Det er usikkert hvor lenge det egentlig har blitt laget akevitt i Norge, men det ble første gang nevnt skriftlig så langt tilbake som i 1531. Likevel var det dårlig stilt med nasjonalbrennevinet ved slutten av 1980-årene, sier Nilsen.
Han forteller at på denne tiden fantes det mindre enn 10 akevitter i vinmonopolets sortiment, mens det i dag er mer enn 450. Det har ikke skjedd av seg selv.
SIGNATUR: Åsmund Berg Nilsen fikk, i likhet med alle de andre medlemmene i Foreningen til akevittens fremme, sette sitt navnetrekk på eikefatet med Svelvikstrømmens Aquavit. Foto: Privat
Voksende interesse
Ifølge Nilsen er de mange akevittforeningene – og dem har det blitt veldig mange av siden 90-tallet – noe av årsaken til akevittens massive oppsving de siste 20- 30 årene.
Han mener likevel det er enkelte som skal ha det meste av æren for den nyvakte interessen for akevitt, og da spesielt Halvor Heuch, tidligere fagdirektør for brennevin i Vinmonopolet/Arcus – nå destillatør og produktutvikler ved Atlungstad Håndverksdestilleri i Stange.
Han ble i 2010 utnevnt til St. Olavs Orden – Ridder av 1. klasse for sin innsats «for norsk matkultur og akevitt-tradisjon» og Norske akevitters venner omtaler ham som «den moderne norske akevittens far».
Nilsen trekker også fram master blender og destillatør Ivan Abrahamsen fra Ås, Heuchs etterfølger i Arcus og kjent som en av verdens fremste akevitteksperter. Han sluttet i Arcus i 2019 og startet Meir destilleri, som i dag produserer flere prisvinnende akevitter.
– Og nå kommer snart Abrahamsen på besøk til oss i Svelvik, forteller akevittentusiasten.
SISTE TAPPING: Slik så flasken med svelvikakevitt ut i 2024, da det ble tappet opp 300 flasker. Foto: Prvat
Foredrag og smaksprøver
Svelvikstrømmens Aquavit ble sist tappet på flasker i 2024, samme år som foreningen markerte sitt 35-årsjubileum. Denne akevitten blir bare tappet hvert femte år og ble først laget til foreningens 10-årsjubileum i 1999, da i tett samarbeid med destillatør Halvor Heuch. Senere ble også Ivan Abrahamsen involvert i produksjonen av svelvikakevitten.
Siden 2009 har foreningens edle dråper fått godgjøre seg på et eget eikefat, først hos Arcus – og deretter flyttet til Atlungstad Håndverksdestilleri, der Heuch i dag jobber. Her sørger de blant annet for at fatet fylles opp – etter riktig oppskrift, hver gang noe er tappet ut.
– Vi er veldig glade for kontakten med to så sentrale produsenter gjennom mange år. Derfor betyr det litt ekstra at Abrahamsen nå skal holde foredrag om akevittens historie her i Svelvik. Dette skjer på Lee’s 10.oktober – og her blir det også prøvesmaking av akevitt, informerer Nilsen.
Han legger til at arrangementet er åpent for alle som ønsker å lære mer om akevitt, men det krever bindende påmelding – og siden påmeldingsfristen egentlig er satt til 1. oktober gjelder det å kjappe seg.
EKSKURSJON: Medlemmene Thore Steffensen, Lasse Syvertsen og Nils Erik Storli lytter og lærer av Halvor Heuch (t.v.) på en fagdag – med prøvesmaking av egen akevitt. Foto: Privat
Members only
Svelvikstrømmens Aquavit blir dog neppe en av akevittene man får smake denne kvelden, siden akevitten ikke er i ordinært salg. Nilsen avviser likevel ikke tanken helt.
Han forklarer imidlertid at det kun er foreningens medlemmer som kan bestille av flaskene som tappes opp. De må deretter hentes ut – og betales for, på Vinmonopolet.
– De er nok også hakket dyrere enn de vanlige akevittene, siden det handler om en veldig liten produksjon. Sist tappet vi for eksempel kun 300 flasker, så det blir jo mer eksklusivt – og tilsvarende mer å betale per flaske. Så er det også veldig stas å kunne servere dette i et middagsselskap, eller å gi det i gave til noen, mener Nilsen.
selv beskriver han akevitten som rund og god, med en lang og bløt ettersmak, og den skal etter sigende passe godt både til mat og som avec.
Snev av «losje»
Skulle du nå få lyst til å bli medlem av Foreningen til akevittens fremme er heller ikke dette helt enkelt.
Nye medlemmer av denne herreklubben – ja, for her er det fortsatt kun menn som er med – blir kun tatt opp etter anbefaling fra en av dagens medlemmer.
– Det har kanskje et visst «losjepreg», men er bare ment for å bevare foreningen til medlemmenes beste. At det kun er menn som er medlemmer tror jeg rett og slett skyldes at det var en gruppe menn som startet foreningen, og med relativt få medlemmer og lite utskifting har det vel bare blitt sånn, sier Åsmund Berg Nilsen.
Foreningen til akevittens fremme hadde 35-års jubileum i 2024 og dette måtte feires på passende vis. Det ble tatt kontakt med Stine Borgersen i Akevittruten og vi fikk et passende turforslag med tittelen «Sterke opplevelser i Oppland». Det var lagt opp til en variert fagdag på Gjøvik 6.-7. september med påfølgende jubileumsmiddag.
Turen startet tidlig fredag morgen med buss inn til Drammen og hvor vi byttet til jernbane. Det spredte seg en viss tvil rundt valg av reisemåte og forventet ankomst når det skumle ordet signalfeil meldte seg på stasjonens skjermer ved togbytte på Oslo S. Men det viste seg at dette kun resulterte i sakte kjøring og stopp på alle stasjoner. Noe togentusiasten(e) i foreningen satte pris på. Mer for pengene, ble det nevnt.
Etter ankomst Gjøvik og innsjekk på hotellet ble vi møtt av Stine Borgersen. Hun fulgte oss til Hoff SA hvor vi ble møtt av Lars Roar Holte. Han hadde rundet av sin yrkesaktive karriere etter mange tiår i potetbedriften, men var fortsatt en lidenskapelig guide på bedriften. Vi fikk en omvisning på meske- og gjæringsanlegget med sine 8stk 45kubikkmeter tanker og kontrollrommet hvor de kontrollerer hele produksjonen av 2,5 millioner potetsprit årlig. Derfra gikk vi over plassen for å nyte utsikten fra toppen av selve rektifiseringsanlegget. Været viste seg fra en eksemplarisk side denne dagen og det var en flott utsikt over Gjøvik med Mjøsa som en speilblank kulisse i bakgrunnen.
Tilbake på bakkenivå gikk ferden til administrasjonsbygget og foredraget «Fra potet til sprit.» Det var ingen tvil om at akevittinteressen var stor hos Lars Roar Holte, og at kunnskapen om foredlingsprosessen av denne knollveksten var høy. Foredraget inneholdt geografi, historie, sitater, oppskrifter, artige bilder og tallmateriale om Gjøvik, pommes frites, potetstappe og selvfølgelig akevitt. Med en liten tilhørende matbit fikk vi smake på klassikeren Gammel Opland, og Hoff sin egenproduserte akevitt. Sistnevnte hadde den passende teksten på etiketten «enkelte poteter sprer mer glede enn andre». Til slutt fikk vi en smak av Hoff sin egen 175års jubileumsakevitt. Alt sammen var veldig godt og tiden raste alt for fort av gårde. Vi kom litt senere til lunsj enn planlagt.
Lunsjen ble inntatt på Hygge restaurant hvor Stine Borgersen igjen møtte oss. Hun hadde forberedt akevittcocktailen Oppland Mule med ingrediensene Gammel Opland og Thomas Henry Ginger Ale. Frisk og god, noe som smakte godt i det varme været.
Videre gikk ferden til Holmen Brænderi hvor vi fikk grundig introduksjon om starten på industrieventyret i Gjøvik. Det strakte seg fra produksjon av de første glass, via distriktenes korn og potetdyrking og til flyttingen av produksjonen frem til dagens plassering. Historiefortellingene hadde en detaljrikdom og innlevelse så forsamlingen satt helt stum og bare lyttet. Etter et stykke nydelig sachetorte og passende akevitt (Opland Premium), spaserte vi sammen med guiden videre ned til Gjøvik gård.
Omvisningen i hovedhusets 1.etg begynte i forstuen før vi gikk inn på kjøkkenet. Her fikk vi en smak av Opland Costasera, mens vi satt med store ører på langbenkene. Hovedhuset er et fantastisk flott bygg hvor tiden omtrent har stått stille siden 1890. Vi fikk høre fortellinger om gårdens forskjellige eiere, politiske diskusjoner som ble avgjort ved balansekunst og demokratiske fester på kjøkkenet i en ellers svært aristokratisk tid. Datidens gårdeier bad inn tjenestefolk og forbipasserende til sjenk og dans på kjøkkenet. Det var et historisk tilbakeblikk rundt samfunnets oppblomstring, industrieventyr og fall.
Etter omvisningen på Gjøvik gård gikk vi til Gjøvik sjokolade. Her fikk vi tre smakebiter av utvalgt konfekt med tilhørende epledrikke fra lokal produsent. Så var det tid til noen timers «fritid» til å gjennomføre ønskede aktiviteter. Foreningen ble noe spredt utover Gjøvik sentrum frem til samling på rom 432 for å markere starten på kveldens jubileumsmiddag. Her reflekterte vi over dagens opplevelser så langt, og startet jubileumsfeiringen med hevet glass inneholdende foreningens egen tapping fra inneværende år. Hotellet hadde satt sammen en passende treretters meny til jubileet. Og vi hadde fått dekket et eget rom slik at vi kunne sitte uforstyrret å nyte kvelden.
Hele turen kan egentlig oppsummeres med ett ord. Fantastisk!!
En lystig og nydusjet gjeng ble hentet av en svært blid Rolf Berger Andresen bak rattet i sin flotte minibuss fra Brandtsgård på morgenen den 16. november, og kursen ble satt i retning av Arcus sitt anlegg på Gjelleråsen.
Vel fremme på Gjelleråsen ble vi møtt av en, som vanlig, høflig og særdeles hyggelig Halvard Heuch som tok oss med på en interessant rundtur på Arcus der vi fikk en innføring i både produksjon, lagring, pakking og håndtering av alkoholholdige varer på alle nivåer; fra små internett-ordrer på en og en flaske, via store ordrer til utelivsbransjen og utskipning av fat-containere for Linjeakevitt med Wilh.Wihelmsens rederi. Litt brennevinshistorie ble det også plass til, da Halvard fortalte engasjert om fremstilling av sprit via destillasjonsprosesser, krydder-teorier, lagring og produksjon av eikefat for lagring av de edle dråper. Alt dette mens vi ble vist rundt i vel bevarte «museums-avdelinger» som Arcus har vært veldig flinke til å ta vare på. Arcus forvalter også arven etter mange av de gamle, Norske destilleriene, herunder blant annet reseptene til Gammel Opland, Løiten Linie, Lysholm Linie og Simers Taffel.
En meget interessant dag, var alle enige om!
Men så kom altså rosinen (eller poteten?) i pølsa, da turen gikk til de innerste gemakker hos Arcus for å få en første touch av vår egen Jubileumsakevitt som skal tappes i 2024.
Det var 10 spente «gutter» som hørte Halvor fortelle om teoriene bak smaks-settingen, hvilke krydder som har blitt brukt og hvilken alkoholstyrke som er anbefalt for å få en best mulig smaksopplevelse. Og «brygget» svarte til forventningene, her har vi noe virkelig bra på gang! For referansens skyld fikk også smake på et par andre av Arcus sine produkter, bla årets «Ekstra modnet juleakevitt» fra Gilde.
Vår seanse ble avsluttet med en hyggelig lunsj i kantina på Arcus, før vi tuslet ut i mini-bussen og ble fraktet trygt tilbake til Svelvik av den samme Rolf B Andersen!
I 2014 hadde foreningen sitt 25 års jubileum, og i den anledning ble det laget en jubileumsberetning. Denne beretningen er nå skannet inn, og er vedlagt her til gjennomlesning for de som måtte ha interesse av dette.
Den 9. september gjennomførte foreningen til akevittens fremme en fagdag ved Det Norske Brenneri i Grimstad. 14 av foreningens medlemmer reiste forventningsfulle ned fredag formiddag. Arrangementskomiteen med visepresident i spissen hadde booket overnatting på Scandic Grimstad, og sørget for en flott lunsj på ærverdige Café Ibsen.
I maksitaxi ble vi på ettermiddagen kjørt til Det Norske Brenneri for omvisning og prøvesmaking. Her ble vi tatt i mot av Richard. Om Richard hadde spesielt god tid den dagen, eller om alle omvisninger er like flotte, og prøvesmakingen like omfattende vites ikke, men en slik guidet tur anbefales på det sterkeste. Det var en meget flott fagdag. Presidenten takket på vegne av foreningen for den flotte omvisningen ved å overrekke foreningens bordstander til Det Norske Brenneri, som kvitterte med å informere om at den vil få en velfortjent plass i det lokalet som benyttes i forbindelse med besøk og omvisning.
Etter omvisningen gikk turen tilbake til Grimstad. Dagens ble avsluttet med et fantastisk middag på Smag & Behag. En 5-retters med tilhørende anbefalt drikke kan anbefales.
Etter en laang frokost og rusletur i sentrum gikk tuten hjemover lørdag ettermiddag. En flott tur med faglig og sosialt påfyll!
Richard orientererFølger nøye medLunsj på Café IbsenLunsj på Café IbsenOmvisningArvesølvet i solnedgangKjellermesterens Premium ReserveBordstander fra Foreningen til akevittens fremme overleveres Det Norske BrenneriOverlevering av foreningens bordstanderFlotte omgivelser;)Det produseres også annen god drikke